"Seated woman with wrist watch"

Jeg valgte dette bildet fordi det er malt av Pablo Picasso og det er han jeg forbinner med modernismen. Et bilde jeg med en gang forbinner med Picasso er Pikene fra Avignon (1907). Jeg valgte å ikke skrive om dette bildet fordi jeg antar at det er det mange andre som har gjort. I tillegg synes jeg dette bildet her er mye mer interessant og morsomt. Det heter Seated Woman with Wrist Watch, og ble malt i 1932. det gjorde meg glad samtidig som det er trist fordi ansiktet er trist. Fargene gjør at det tiltrekker seg oppmerksomheten min og sprer glede. Jo mer man ser på bildet, jo mer oppdager man. Dette gjør at man aldri blir lei av det. Jeg liker at bildet er bygd opp ved en sterk blåfarge i bakgrunnen. Det første jeg tenkte da jeg så bildet var sirkus og klovner. Når jeg nå ser nøyere på det ser jeg en tristhet og ensomhet i bildet. Jeg ser en ulykkelig dame som ikke vet hvor hun er og som ikke ser meningen med livet. Jeg forestiller meg at hun kanskje har to personligheter. Blikket i det ene øyet utrykker en slags ondskap. Bildet gir meg rett og slett blandede følelser. Jeg synes det er litt skummelt, samtidig som grunnen til at jeg valgte dette bildet var at ved første øyekast så det ut som et ”gladbilde”. Det er interessant hvordan mennesker tolker bilder på hver sin måte, og hva slags tanker man får når man virkelig studerer bildet. Dette bildet var et utmerket eksempel på et bildet hvor man får et annet inntrykk enn førsteinntrykket når man studerer det nærmere. Jeg likte absolutt bildet, men jeg hadde ikke turt å hatt det på soverommet =)

" ord om å holde ut"

"Ord om å holde ut"

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Min tolkning av diktet:
"Ord om å holde ut" er skrevet av Tore Elias Hoel, og er fra diktsamlingen "Å fange en hval", 1979. Jeg mener at diktet prøver å få frem at man ikke må gi opp, men ha tro på seg selv. Det sier også litt om språket og at språket er et verktøy for kommunikasjon over hele verden. Språket har en sterk kraft for menneskeheten. Det finnes mange ord om krig og elendighet, men ikke så mange ord om å holde ut og ikke gi opp. Virkemidlene i diktet er at det er kontraster og motsetninger. Tema er språkets kraft. Personlig synes jeg diktet var kort og greit og lett å forstå. Det er veldig bra skrevet og har et godt poeng. Det var oppsiktsvekkende og fikk meg til å tenke =)

vårterminen er snart i gang!

Under vårterminen i 3 klasse får vi selv velge to sjangere vi skal fokusere på. Disse to sjangerene får vi da skrive på tentamen. Dette her synes jeg virker som en bra ordning. Det gjør at man kan fokusere og skrive masse innenfor disse to sjangrene. Jeg har valgt artikkel og novelle. Dette er fordi vi mest sannsynlig for en av disse sjangrene på eksamen, og jeg liker disse sjangrene best. Egentlig ønsker jeg kåseri også, men det er liten sjanse at jeg får den type oppgave på eksamen. Som sagt synes jeg denne ordningen virker kjempe bra, og jeg gleder meg til å begynne det neste og avsluttende semesteret :)

Den norske språkstriden på 1800-tallet

Ukens blogglekse var å skrive om den norske språkstriden på 1800-tallet.

Det hele startet etter at Norge ble frigjort fra Danmark. Det var ingen som reagert på at dansk fortsatt var tale- og skriftmålet i Norge. I de første årene etter 1814 lignet norsk overklassekultur mest på en dansk provinskultur. Det var bare 10 % av alle nordmenn som ikke var bønder eller fiskere. De hadde ingen makt når det kom til politikk, og de hadde en forholdsvis ukjent kultur. De pratet bygdemål, og det var stort sett kun prester som kunne skrive og lese.

I 1830-årene, etter at romantikken kom, ble synet på folkekulturen endret. Det var ikke lenger overklassen som var nasjonen. Folket og folkekulturen ble satt i sentrum, og språket ble sett på som det fremste kjennemerket for nasjonen. Nasjonalromantikken fikk overklassen til å få interesse for norsk historie og talemål. Nå ville de derfor ha et eget skriftspråk. Noen viktige personer som hadde stor innvirkning på språkhistorien er Henrik Wergeland, Ivar Aasen og Knud Knudsen.

Wergeland mente at all dansk påvirkning skulle fjernes fra språket. Han tok i bruk en skrivemåte som var i strid med dansk rettskriving. Brukte f.eks norske ord som fjøs og gut i stedet for de danske Kostald og Dreng. Eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe fulgte Wergeland. Andre, som den kjente historikeren Peter Andreas Munch, ville lage et norsk skriftspråk med utgangspunkt i en dialekt.

Ivar Aasen ville at den nye norske staten måtte få en egen nasjonal kultur. Aasen begynte å bruke landsmålet i sin egen diktning. Han reiste i fire år fra Ørsta på Sunnmøre rundt i landet og samlet inn ord og grammatikkformer fra dialektene. Hensikten var å bruke det innsamlede materialet til å utvikle et norsk skriftspråk som skulle være mest mulig samlende og ligge så nær opp til gammelnorsk som mulig. Arbeidet resulterte i en grammatikk (1848) og en ordbok (1850).

Knud Knudsen la det ideologiske grunnlaget for utviklingen bort fra dansken. Han mente at den nye rettskrivingen burde være bygd på talemålet til den ”dannede klasse”. Han møtte sterk motstand, og fikk ikke gjennomslag for reformene sine før i 1862. Da kom den første rettskrivingsreformen.

Språkstriden stod mellom de som gradvis ville fornorske dansken og dem som ville skape ett nytt skriftspråk basert på en eller flere av dialektene våre. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at språkforskerne våre fikk støtte fra politikerne og de fleste innså at det danske skriftspråket forsvant.

Det moderne prosjektet

Hei!

Bloggleksen denne gangen er å skrive om det moderne prosjektet. For at dere skal få en god oversikt velger jeg å skrive hva forskjellige viktige personer mente. Alle jeg har nevnt under er personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet.

Hvem mente hva?

John Lock:
Empirisme: Han var en av dem som først formet ideene bak det moderne prosjektet, blant annet i sine arbeid hvor han tar opp de grunnleggende spørsmålene. Han var en filosof som mente at kunnskap må bygge på erfaring og sansing. Jean-Jacque Rousseau
Folkesuvernitetsprinsippet: Moderne grunnlover bygger på folkesuverenitetsprinsippet. Han mente at folket skulle ha mest makt, men han foreslår et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet. Han mente også at allmennviljen skal sikre frihet til alle individer.

Voltaire
Deisme: Han anerkjente Gud som skaper, men ikke at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Deismen innebærer at ingen ting er forutbestemt, og menneskene har mer frihet til å styre verden og egne liv.

Denis Diderot: Han var redaktør av den første moderne encyklopedi. Gjennom 35 bind skrev han om mange liberale og progressive ideer. Hans mål var å ”forandre den tradisjonelle måten å tenke på”. Han skrev om kunnskap og holdninger til blant annet Voltaire og John Locke.

Ludvig Holberg: Ludvig Holberg brukte innholdet i fortellingene sine som på en indirekte måte var kritikk av det samfunnet han levde i. Han var kritisk til å pugge religiøse forklaringer på skolen som ikke var forståelige. Han mente at det var nyttigere fag man kunne lære.
Henrik Wergeland: Han var for religionsfrihet og toleranse, og jobbet for å få omgjort ”Jødeparagrafen” i Grunnloven. Han var en del av venstreromantikken, som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner.

Charles Darwin:
Darwinisme: Anerkjent naturvitenskapsmann, og skrev blant annet ”Artenes opprinnelse”. Han er også kjent for sitt arbeid innefor systematikk, økologi og paleontologi.

Kilder:
http://www.spaceandmotion.com/Images/philosophy/john-locke.jpg
Spenn, s. 10-39
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

russetiden!!!!!!!!!!!!!!!!

Hei!

Bloggleksen til i dag var å skrive om noe som interesserer og opptar meg om dagen. Det er ganske mye for øyeblikket, men russetiden gjør meg veldig gira!! Det er ikke lenge til 91-kullet er russ. Tiden flyr og det er masse å forberede. Jeg og 24 andre jenter fra Sandvika, Stabekk og Valler har kjøpt en buss som vi skal gjøre om til en russebuss. Vi skal bestemme dekknavn- et navn som bussen blir kjent gjennom før russetiden, konsept- et tema vi og bussen skal følge. Når vi har bestemt dekknavn og konsept skal det males, bygges, bestilles klær og lages sanger. Alt dette må holdes hemmelig fram til dagen selve russetiden begynner. Hvis noen røper konseptet på bussen får man bot. Dekknavnet er det eneste som ikke er hemmelig. For noen uker siden kom min buss ut med dekknavn. BOOM BOX 2010! Til dette dekknavnet har vi gensere, bukser, en logo, en såkalt dekknavn sang, pluss litt til. Det er med andre ord om å gjøre å gjøre bussen så kjent som mulig. Man gjør alt for litt PR. All PR er god PR. Det er noen busser som er slemme mot andre busser slik at de blir kjent på grunn av det. Ingen koselig måte å bli kjent på spør du meg, men folk vet i minste bussen du er på.

Russetiden er en tid som innebærer mye moro, men ekstremt mye penger. Det kommer selvfølgelig helt an på hva du legger i det, men er du på buss må du fort spytte ut 25.000 kr. Det er mye penger for 5 uker med moro. Det verste er at det er kjempe mange busser som overskrider denne pengesummen og kan bruke hundretusner av kroner. Det er som regel eikeli unger =)

Selv om russetiden innebærer mye penger så er det kjempe sosialt og du får mange nye venner. Selv ble jeg med på en buss hvor jeg ikke kjente halvparten. Nå er alle kjempe gode venner og har det dødskult sammen. Vi drar på hytteturer, byen, julebord og har jentekvelder sammen. Dette gjør at jeg ikke angrer på pengene som skal brukes.

Russetiden er sikkert litt oppskrytt og jeg har hørt at mange har angret på alle pengene de har brukt. Det oppstår også ofte problemer som for eksempel at man ikke har nok penger til bensin plutselig, at man bussen ikke er klar til bruk når russefeiringen begynner, eller at stereoanlegget blir ødelagt. Det kan også oppstå problemer etter russetiden som for eksempel at man ikke får solgt bussen. Det er masse som kan skje, men jeg er villig til å ta sjansen. Vi jobber for harde livet og gjør alt vi kan for å få til en super russetid.
Jeg er sikker på at det kommer til å bli kjempe bra:D

Til slutt vil jeg at dere skal høre på russesangen til BOOM BOX 2010, og se på filmen. Håper dere liker den =)

Å setje problem under debatt

I dag har vi fått til lekse og skrive kva for problem vi meiner litteraturen i vår samtid bør debattere.

Eg meiner litteraturen bør gjenspeile temaer og problemstillinger som opptek, og er viktig for folk flest. Det som gjer litteraturen levande er at den set problem under debatt. Hvis den ikkje blir sete under debatt tyder det på at den er i ferd med å miste si betydning.

Tema som bør debatteres i vår eiga samtid er masse. Vi har dei store globale tinga som: Innvandring, miljøproblemar, rasisme og likestilling. Til og med i 2009 er likestilling et viktig tema. Nokon andre tema er: psykiske plagar, einsemd, eldreomsorg, kjærleik etc. Disse tema ligg folk litt nærmare enn dei fyrste. Men alle tema er tema som litteraturen bør setje under debatt.

kilder:
spenn side 315.