Den norske språkstriden på 1800-tallet

Ukens blogglekse var å skrive om den norske språkstriden på 1800-tallet.

Det hele startet etter at Norge ble frigjort fra Danmark. Det var ingen som reagert på at dansk fortsatt var tale- og skriftmålet i Norge. I de første årene etter 1814 lignet norsk overklassekultur mest på en dansk provinskultur. Det var bare 10 % av alle nordmenn som ikke var bønder eller fiskere. De hadde ingen makt når det kom til politikk, og de hadde en forholdsvis ukjent kultur. De pratet bygdemål, og det var stort sett kun prester som kunne skrive og lese.

I 1830-årene, etter at romantikken kom, ble synet på folkekulturen endret. Det var ikke lenger overklassen som var nasjonen. Folket og folkekulturen ble satt i sentrum, og språket ble sett på som det fremste kjennemerket for nasjonen. Nasjonalromantikken fikk overklassen til å få interesse for norsk historie og talemål. Nå ville de derfor ha et eget skriftspråk. Noen viktige personer som hadde stor innvirkning på språkhistorien er Henrik Wergeland, Ivar Aasen og Knud Knudsen.

Wergeland mente at all dansk påvirkning skulle fjernes fra språket. Han tok i bruk en skrivemåte som var i strid med dansk rettskriving. Brukte f.eks norske ord som fjøs og gut i stedet for de danske Kostald og Dreng. Eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe fulgte Wergeland. Andre, som den kjente historikeren Peter Andreas Munch, ville lage et norsk skriftspråk med utgangspunkt i en dialekt.

Ivar Aasen ville at den nye norske staten måtte få en egen nasjonal kultur. Aasen begynte å bruke landsmålet i sin egen diktning. Han reiste i fire år fra Ørsta på Sunnmøre rundt i landet og samlet inn ord og grammatikkformer fra dialektene. Hensikten var å bruke det innsamlede materialet til å utvikle et norsk skriftspråk som skulle være mest mulig samlende og ligge så nær opp til gammelnorsk som mulig. Arbeidet resulterte i en grammatikk (1848) og en ordbok (1850).

Knud Knudsen la det ideologiske grunnlaget for utviklingen bort fra dansken. Han mente at den nye rettskrivingen burde være bygd på talemålet til den ”dannede klasse”. Han møtte sterk motstand, og fikk ikke gjennomslag for reformene sine før i 1862. Da kom den første rettskrivingsreformen.

Språkstriden stod mellom de som gradvis ville fornorske dansken og dem som ville skape ett nytt skriftspråk basert på en eller flere av dialektene våre. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at språkforskerne våre fikk støtte fra politikerne og de fleste innså at det danske skriftspråket forsvant.

Det moderne prosjektet

Hei!

Bloggleksen denne gangen er å skrive om det moderne prosjektet. For at dere skal få en god oversikt velger jeg å skrive hva forskjellige viktige personer mente. Alle jeg har nevnt under er personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet.

Hvem mente hva?

John Lock:
Empirisme: Han var en av dem som først formet ideene bak det moderne prosjektet, blant annet i sine arbeid hvor han tar opp de grunnleggende spørsmålene. Han var en filosof som mente at kunnskap må bygge på erfaring og sansing. Jean-Jacque Rousseau
Folkesuvernitetsprinsippet: Moderne grunnlover bygger på folkesuverenitetsprinsippet. Han mente at folket skulle ha mest makt, men han foreslår et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet. Han mente også at allmennviljen skal sikre frihet til alle individer.

Voltaire
Deisme: Han anerkjente Gud som skaper, men ikke at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Deismen innebærer at ingen ting er forutbestemt, og menneskene har mer frihet til å styre verden og egne liv.

Denis Diderot: Han var redaktør av den første moderne encyklopedi. Gjennom 35 bind skrev han om mange liberale og progressive ideer. Hans mål var å ”forandre den tradisjonelle måten å tenke på”. Han skrev om kunnskap og holdninger til blant annet Voltaire og John Locke.

Ludvig Holberg: Ludvig Holberg brukte innholdet i fortellingene sine som på en indirekte måte var kritikk av det samfunnet han levde i. Han var kritisk til å pugge religiøse forklaringer på skolen som ikke var forståelige. Han mente at det var nyttigere fag man kunne lære.
Henrik Wergeland: Han var for religionsfrihet og toleranse, og jobbet for å få omgjort ”Jødeparagrafen” i Grunnloven. Han var en del av venstreromantikken, som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner.

Charles Darwin:
Darwinisme: Anerkjent naturvitenskapsmann, og skrev blant annet ”Artenes opprinnelse”. Han er også kjent for sitt arbeid innefor systematikk, økologi og paleontologi.

Kilder:
http://www.spaceandmotion.com/Images/philosophy/john-locke.jpg
Spenn, s. 10-39
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

russetiden!!!!!!!!!!!!!!!!

Hei!

Bloggleksen til i dag var å skrive om noe som interesserer og opptar meg om dagen. Det er ganske mye for øyeblikket, men russetiden gjør meg veldig gira!! Det er ikke lenge til 91-kullet er russ. Tiden flyr og det er masse å forberede. Jeg og 24 andre jenter fra Sandvika, Stabekk og Valler har kjøpt en buss som vi skal gjøre om til en russebuss. Vi skal bestemme dekknavn- et navn som bussen blir kjent gjennom før russetiden, konsept- et tema vi og bussen skal følge. Når vi har bestemt dekknavn og konsept skal det males, bygges, bestilles klær og lages sanger. Alt dette må holdes hemmelig fram til dagen selve russetiden begynner. Hvis noen røper konseptet på bussen får man bot. Dekknavnet er det eneste som ikke er hemmelig. For noen uker siden kom min buss ut med dekknavn. BOOM BOX 2010! Til dette dekknavnet har vi gensere, bukser, en logo, en såkalt dekknavn sang, pluss litt til. Det er med andre ord om å gjøre å gjøre bussen så kjent som mulig. Man gjør alt for litt PR. All PR er god PR. Det er noen busser som er slemme mot andre busser slik at de blir kjent på grunn av det. Ingen koselig måte å bli kjent på spør du meg, men folk vet i minste bussen du er på.

Russetiden er en tid som innebærer mye moro, men ekstremt mye penger. Det kommer selvfølgelig helt an på hva du legger i det, men er du på buss må du fort spytte ut 25.000 kr. Det er mye penger for 5 uker med moro. Det verste er at det er kjempe mange busser som overskrider denne pengesummen og kan bruke hundretusner av kroner. Det er som regel eikeli unger =)

Selv om russetiden innebærer mye penger så er det kjempe sosialt og du får mange nye venner. Selv ble jeg med på en buss hvor jeg ikke kjente halvparten. Nå er alle kjempe gode venner og har det dødskult sammen. Vi drar på hytteturer, byen, julebord og har jentekvelder sammen. Dette gjør at jeg ikke angrer på pengene som skal brukes.

Russetiden er sikkert litt oppskrytt og jeg har hørt at mange har angret på alle pengene de har brukt. Det oppstår også ofte problemer som for eksempel at man ikke har nok penger til bensin plutselig, at man bussen ikke er klar til bruk når russefeiringen begynner, eller at stereoanlegget blir ødelagt. Det kan også oppstå problemer etter russetiden som for eksempel at man ikke får solgt bussen. Det er masse som kan skje, men jeg er villig til å ta sjansen. Vi jobber for harde livet og gjør alt vi kan for å få til en super russetid.
Jeg er sikker på at det kommer til å bli kjempe bra:D

Til slutt vil jeg at dere skal høre på russesangen til BOOM BOX 2010, og se på filmen. Håper dere liker den =)

Å setje problem under debatt

I dag har vi fått til lekse og skrive kva for problem vi meiner litteraturen i vår samtid bør debattere.

Eg meiner litteraturen bør gjenspeile temaer og problemstillinger som opptek, og er viktig for folk flest. Det som gjer litteraturen levande er at den set problem under debatt. Hvis den ikkje blir sete under debatt tyder det på at den er i ferd med å miste si betydning.

Tema som bør debatteres i vår eiga samtid er masse. Vi har dei store globale tinga som: Innvandring, miljøproblemar, rasisme og likestilling. Til og med i 2009 er likestilling et viktig tema. Nokon andre tema er: psykiske plagar, einsemd, eldreomsorg, kjærleik etc. Disse tema ligg folk litt nærmare enn dei fyrste. Men alle tema er tema som litteraturen bør setje under debatt.

kilder:
spenn side 315.

siste innspurt av særemne

Høstferien er over og det er siste innspurt av særemne. Jeg har ikke kommet noe lengre enn det jeg hadde før høstferien. Jeg gleder meg til å bli ferdig med oppgaven og få levert den inn. Da slipper jeg å tenke mer på den. Den har hengt over alle i 3 klasse en veldig god stund nå tror jeg! Men siden lærerne på Sandvika videregående er så snille og forståelsesfulle får vi faktisk en hel fridag til å jobbe med oppgaven vår :D Det setter jeg pris på og jeg tror virkelig jeg trenger den dagen! Ellers ønsker jeg meg selv lykke til =)

fortsettelse særemne

Hei!
Nå er det snart høstferie og jeg gleder meg veldig!! MEN jeg reiser til Tyrkia så jeg får ikke jobbet noe med særemnet mitt. Heldiggvis har jeg nå kommet godt i gang og har skrevet omtrent 2 sider. Disse sidene er mest ”kladd”, men jeg føler jeg har funnet strukturen på oppgaven hvertfall. Forrige norsktime bestemte jeg meg for at jeg skal sammenligne Hary Hole med Varg Veum. Derfor leide jeg på onsdag 2 av Varg Veum filmene og så på. Det er utrolig bra filmer og det var gøy å sette seg ned etterpå å kunne skrive om Veum. Da var fortsatt spenningen fra filmen i blodet. Det blir litt stress og ikke kunne skrive på oppgaven i høstferien, men jeg får jobbe intens de dagene som er. Jeg tror dette kommer til å gå fint uansett :D

Link på traileren til Varg Veum filmene:
Varg Veum, Bitre blomster = http://www.youtube.com/watch?v=63Qce14ZZKg
Varg Veum, Falne engler = http://www.youtube.com/watch?v=VhPitQyW6qc&feature=related

Særemne i norsk

Jeg har nå begynt med min fordypningsoppgave i norsk. Vi fikk beskjed om at vi skulle ha en fordypningsoppgave første norsk fagdag. Vi har derfor hatt lang betenkningstid på hva vi vil skrive om. Oppgaven skal leveres onsdag etter høstferien og vi skal skrive 3 sider. Hittil har jeg hatt vanskeligheter med å velge tema og problemstilling. Fra starten av visste jeg at jeg ville skrive om Jo Nesbø. Problemet har bare vært å finne et tema ”innenfor” Jo Nesbø. Heldigvis har jeg nå endelig funnet ut at jeg vil skrive om karakteren Hary Hole. Det er en figur Jo Nesbø skriver om i en serie av bøker. Han er hovedpersonen i hittil syv bøker: Flaggermusmannen, Kakerlakkene, Rødstrupe, Sorgenfri, Marekors, Frelseren og Snømannen. Han er en såkalt ” anti-helt” og bøkene er kjempe spennende. Grunnen til at velger nettopp dette temaet er at jeg har lest Flaggermusmannen, Kakerlakkene og Rødstrupe, og synes de er veldig bra.
Hittil har jeg bare skrevet litt om forfatteren Jo Nesbø, men jeg gleder meg til å sette meg inn i bøkene igjen og skrive om Hary Hole. Dette kan bli en morsom og interessant oppgave tror jeg 