”Sjanger-skrivedagen” - på nynorsk

”Sjanger-skrivedagen” med samarbeidsmuligheiter likte eg. Eg hadde utroleg stor nytte av det. Då eg sat søndag kveld og skulle skriv ei novelle fekk eg panikk. For det fyrste har eg nesten ikkje skrive noko innafor novellesjangeren sida ungdomskula. Eg hugsar ikkje sjangertrekka. Då eg kom på skula og vi skulle hjelpe kvarandre på veg og gi kvarandre råd, ble eg glad. For det fyrste lærte eg utroleg mykkje av dei andre på gruppa som hadde same sjanger, og eg fekk inspirasjon. Det hjalp kjempe mykkje og vi sa akkurat det vi meinte til kvarandre. Eg trur alle ble fornøgd til slut. Eg blei i alle fall fornøgd med min. den ble svært annleis frå då eg kjem på skula til eg leverte den inn, men det var absolutt en positiv forandring. Stilen hadde kanskje blitt litt betre hvis eg hadde kome på skula med eit betre utgangspunkt, men samtidig så trur eg det var bra. Eg lærte mykkje på grunn av det. Samarbeidsmuligheitene var veldig lærerikt og eg håpar at vi skal ha det fleire gonger.

Dette innlegget på bokmål finn du her

" The Notebook"

The Notebook er min yndlingsfilm. Det er en romantisk film som passer spesielt for jenter. Jeg tror ikke så mange gutter har sett den og har noe behov for å se den. Filmen er utrolig søt og litt morsom. Den får deg i bedre humør, samtidig som man kan gråte. Bak hver store kjærlighet er det en fantastisk kjærlighetshistorie.Historien mellom " Allie" og " Noah" er virkelig verdt å se.



Jeg fikk filmen av min fetter på julaften 2007. Jeg bestemte meg for å se den da de andre hadde lagt seg samme kveld. Jeg klarte virkelig ikke å stoppe filmen for å se resten neste dag. Den gjorde ett enormt inntrykk på meg. Det er første gang en film har fanget min oppmerksomhet på den måten. Selv da filmen var ferdig og kl var 05.00 fikk jeg ikke sove. Tankene mine virret rundt.
Jeg anbefaler deg absolutt å se den. Hovedrollene spilles av Rachel McAdams og Ryan Gosling. Den er fra 2004. De jentene der ut som ikke har sett denne filmen, må bare se den!

”Sjanger-skrivedagen”

”Sjanger-skrivedagen” med samarbeidsmuligheter likte jeg. Jeg hadde utrolig utbytte av det. Da jeg satt søndag kveld og skulle skrive novelle fikk jeg panikk. For det første har jeg nesten ikke skrevet noe innenfor novellesjangeren siden ungdomskolen. Jeg husket ikke sjangertrekkene. Da jeg kom på skolen og vi skulle hjelpe hverandre på vei og gi hverandre råd ble jeg glad. For det første lærte jeg utrolig mye av de andre på gruppen som hadde samme sjanger, og jeg fikk inspirasjon. Det hjalp kjempe mye og vi sa akkurat det vi mente til hverandre. Jeg tror alle ble veldig fornøyde med stilene sine da vi måtte levere. Jeg ble hvertfall utrolig fornøyd med min til slutt. Den ble ganske annerledes fra da jeg kom på skolen til vi leverte, men det var absolutt en positiv forandring! Stilen hadde kanskje blitt enda litt bedre hvis jeg hadde kommet på skolen med et bedre utgangspunkt, men samtidig så tror jeg det var bra. Jeg lærte masse på grunn av det. Samarbeidsmulighetene var veldig lærerikt og jeg håper vi skal ha det flere ganger :)

"Seated woman with wrist watch"

Jeg valgte dette bildet fordi det er malt av Pablo Picasso og det er han jeg forbinner med modernismen. Et bilde jeg med en gang forbinner med Picasso er Pikene fra Avignon (1907). Jeg valgte å ikke skrive om dette bildet fordi jeg antar at det er det mange andre som har gjort. I tillegg synes jeg dette bildet her er mye mer interessant og morsomt. Det heter Seated Woman with Wrist Watch, og ble malt i 1932. det gjorde meg glad samtidig som det er trist fordi ansiktet er trist. Fargene gjør at det tiltrekker seg oppmerksomheten min og sprer glede. Jo mer man ser på bildet, jo mer oppdager man. Dette gjør at man aldri blir lei av det. Jeg liker at bildet er bygd opp ved en sterk blåfarge i bakgrunnen. Det første jeg tenkte da jeg så bildet var sirkus og klovner. Når jeg nå ser nøyere på det ser jeg en tristhet og ensomhet i bildet. Jeg ser en ulykkelig dame som ikke vet hvor hun er og som ikke ser meningen med livet. Jeg forestiller meg at hun kanskje har to personligheter. Blikket i det ene øyet utrykker en slags ondskap. Bildet gir meg rett og slett blandede følelser. Jeg synes det er litt skummelt, samtidig som grunnen til at jeg valgte dette bildet var at ved første øyekast så det ut som et ”gladbilde”. Det er interessant hvordan mennesker tolker bilder på hver sin måte, og hva slags tanker man får når man virkelig studerer bildet. Dette bildet var et utmerket eksempel på et bildet hvor man får et annet inntrykk enn førsteinntrykket når man studerer det nærmere. Jeg likte absolutt bildet, men jeg hadde ikke turt å hatt det på soverommet =)

" ord om å holde ut"

"Ord om å holde ut"

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Min tolkning av diktet:
"Ord om å holde ut" er skrevet av Tore Elias Hoel, og er fra diktsamlingen "Å fange en hval", 1979. Jeg mener at diktet prøver å få frem at man ikke må gi opp, men ha tro på seg selv. Det sier også litt om språket og at språket er et verktøy for kommunikasjon over hele verden. Språket har en sterk kraft for menneskeheten. Det finnes mange ord om krig og elendighet, men ikke så mange ord om å holde ut og ikke gi opp. Virkemidlene i diktet er at det er kontraster og motsetninger. Tema er språkets kraft. Personlig synes jeg diktet var kort og greit og lett å forstå. Det er veldig bra skrevet og har et godt poeng. Det var oppsiktsvekkende og fikk meg til å tenke =)

vårterminen er snart i gang!

Under vårterminen i 3 klasse får vi selv velge to sjangere vi skal fokusere på. Disse to sjangerene får vi da skrive på tentamen. Dette her synes jeg virker som en bra ordning. Det gjør at man kan fokusere og skrive masse innenfor disse to sjangrene. Jeg har valgt artikkel og novelle. Dette er fordi vi mest sannsynlig for en av disse sjangrene på eksamen, og jeg liker disse sjangrene best. Egentlig ønsker jeg kåseri også, men det er liten sjanse at jeg får den type oppgave på eksamen. Som sagt synes jeg denne ordningen virker kjempe bra, og jeg gleder meg til å begynne det neste og avsluttende semesteret :)

Den norske språkstriden på 1800-tallet

Ukens blogglekse var å skrive om den norske språkstriden på 1800-tallet.

Det hele startet etter at Norge ble frigjort fra Danmark. Det var ingen som reagert på at dansk fortsatt var tale- og skriftmålet i Norge. I de første årene etter 1814 lignet norsk overklassekultur mest på en dansk provinskultur. Det var bare 10 % av alle nordmenn som ikke var bønder eller fiskere. De hadde ingen makt når det kom til politikk, og de hadde en forholdsvis ukjent kultur. De pratet bygdemål, og det var stort sett kun prester som kunne skrive og lese.

I 1830-årene, etter at romantikken kom, ble synet på folkekulturen endret. Det var ikke lenger overklassen som var nasjonen. Folket og folkekulturen ble satt i sentrum, og språket ble sett på som det fremste kjennemerket for nasjonen. Nasjonalromantikken fikk overklassen til å få interesse for norsk historie og talemål. Nå ville de derfor ha et eget skriftspråk. Noen viktige personer som hadde stor innvirkning på språkhistorien er Henrik Wergeland, Ivar Aasen og Knud Knudsen.

Wergeland mente at all dansk påvirkning skulle fjernes fra språket. Han tok i bruk en skrivemåte som var i strid med dansk rettskriving. Brukte f.eks norske ord som fjøs og gut i stedet for de danske Kostald og Dreng. Eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe fulgte Wergeland. Andre, som den kjente historikeren Peter Andreas Munch, ville lage et norsk skriftspråk med utgangspunkt i en dialekt.

Ivar Aasen ville at den nye norske staten måtte få en egen nasjonal kultur. Aasen begynte å bruke landsmålet i sin egen diktning. Han reiste i fire år fra Ørsta på Sunnmøre rundt i landet og samlet inn ord og grammatikkformer fra dialektene. Hensikten var å bruke det innsamlede materialet til å utvikle et norsk skriftspråk som skulle være mest mulig samlende og ligge så nær opp til gammelnorsk som mulig. Arbeidet resulterte i en grammatikk (1848) og en ordbok (1850).

Knud Knudsen la det ideologiske grunnlaget for utviklingen bort fra dansken. Han mente at den nye rettskrivingen burde være bygd på talemålet til den ”dannede klasse”. Han møtte sterk motstand, og fikk ikke gjennomslag for reformene sine før i 1862. Da kom den første rettskrivingsreformen.

Språkstriden stod mellom de som gradvis ville fornorske dansken og dem som ville skape ett nytt skriftspråk basert på en eller flere av dialektene våre. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at språkforskerne våre fikk støtte fra politikerne og de fleste innså at det danske skriftspråket forsvant.