Litterært program 2010

Idag på skolen fikk vi beskjed i norsken om at vi skulle forberede en skjønnlitterær presentasjon. Presentasjonen skal foregå i Oslo. Der skal man velge et spesielt sted/ting man skal prate om. vi ble delt inn i grupper etter hvor interessert man var i prosjektet. jeg kom på gruppe med Maria, Kristoffer og Tina. Vi valgte å prate om Henrik Ibsen. vi skal derfor presentere dette foran Ibsen hjem i Oslo. Vi ble kjapt enige om tema og bestemte oss for at vi skulle være " guider". dramatisering, diktopplesning skal vi også ha med. fremføringen skal være på 10-15 min så vi må være effektive og kun ta med det viktigste. vi jobbet utrolig bra sammen og alle hjalp litt til på hver oppgave. samarbeidet mellom oss var veldig bra :)
jeg, karoline, skal starte presentasjonen ved å fortelle kort om Ibsen. Deretter skal Tina snakke om noen av hans verk og huset hans. Diktet " Borte" skal jeg lese opp, og Kristoffer analysere. et lite utkast fra skuespillet " et dukkehjem" blir også dramatisert av Maria og Kristoffer. Vi valgte også å analysere dette på slutten.
vi gleder oss alle til denne presentasjonen, og synes det var en morsom oppgave. Ekstra gøy at vi skal presentere det i Oslo, på det stedet Ibsen bodde.

jeg ønsker oss lykke til =)

”Sjanger-skrivedagen” - på nynorsk

”Sjanger-skrivedagen” med samarbeidsmuligheiter likte eg. Eg hadde utroleg stor nytte av det. Då eg sat søndag kveld og skulle skriv ei novelle fekk eg panikk. For det fyrste har eg nesten ikkje skrive noko innafor novellesjangeren sida ungdomskula. Eg hugsar ikkje sjangertrekka. Då eg kom på skula og vi skulle hjelpe kvarandre på veg og gi kvarandre råd, ble eg glad. For det fyrste lærte eg utroleg mykkje av dei andre på gruppa som hadde same sjanger, og eg fekk inspirasjon. Det hjalp kjempe mykkje og vi sa akkurat det vi meinte til kvarandre. Eg trur alle ble fornøgd til slut. Eg blei i alle fall fornøgd med min. den ble svært annleis frå då eg kjem på skula til eg leverte den inn, men det var absolutt en positiv forandring. Stilen hadde kanskje blitt litt betre hvis eg hadde kome på skula med eit betre utgangspunkt, men samtidig så trur eg det var bra. Eg lærte mykkje på grunn av det. Samarbeidsmuligheitene var veldig lærerikt og eg håpar at vi skal ha det fleire gonger.

Dette innlegget på bokmål finn du her

" The Notebook"

The Notebook er min yndlingsfilm. Det er en romantisk film som passer spesielt for jenter. Jeg tror ikke så mange gutter har sett den og har noe behov for å se den. Filmen er utrolig søt og litt morsom. Den får deg i bedre humør, samtidig som man kan gråte. Bak hver store kjærlighet er det en fantastisk kjærlighetshistorie.Historien mellom " Allie" og " Noah" er virkelig verdt å se.



Jeg fikk filmen av min fetter på julaften 2007. Jeg bestemte meg for å se den da de andre hadde lagt seg samme kveld. Jeg klarte virkelig ikke å stoppe filmen for å se resten neste dag. Den gjorde ett enormt inntrykk på meg. Det er første gang en film har fanget min oppmerksomhet på den måten. Selv da filmen var ferdig og kl var 05.00 fikk jeg ikke sove. Tankene mine virret rundt.
Jeg anbefaler deg absolutt å se den. Hovedrollene spilles av Rachel McAdams og Ryan Gosling. Den er fra 2004. De jentene der ut som ikke har sett denne filmen, må bare se den!

”Sjanger-skrivedagen”

”Sjanger-skrivedagen” med samarbeidsmuligheter likte jeg. Jeg hadde utrolig utbytte av det. Da jeg satt søndag kveld og skulle skrive novelle fikk jeg panikk. For det første har jeg nesten ikke skrevet noe innenfor novellesjangeren siden ungdomskolen. Jeg husket ikke sjangertrekkene. Da jeg kom på skolen og vi skulle hjelpe hverandre på vei og gi hverandre råd ble jeg glad. For det første lærte jeg utrolig mye av de andre på gruppen som hadde samme sjanger, og jeg fikk inspirasjon. Det hjalp kjempe mye og vi sa akkurat det vi mente til hverandre. Jeg tror alle ble veldig fornøyde med stilene sine da vi måtte levere. Jeg ble hvertfall utrolig fornøyd med min til slutt. Den ble ganske annerledes fra da jeg kom på skolen til vi leverte, men det var absolutt en positiv forandring! Stilen hadde kanskje blitt enda litt bedre hvis jeg hadde kommet på skolen med et bedre utgangspunkt, men samtidig så tror jeg det var bra. Jeg lærte masse på grunn av det. Samarbeidsmulighetene var veldig lærerikt og jeg håper vi skal ha det flere ganger :)

"Seated woman with wrist watch"

Jeg valgte dette bildet fordi det er malt av Pablo Picasso og det er han jeg forbinner med modernismen. Et bilde jeg med en gang forbinner med Picasso er Pikene fra Avignon (1907). Jeg valgte å ikke skrive om dette bildet fordi jeg antar at det er det mange andre som har gjort. I tillegg synes jeg dette bildet her er mye mer interessant og morsomt. Det heter Seated Woman with Wrist Watch, og ble malt i 1932. det gjorde meg glad samtidig som det er trist fordi ansiktet er trist. Fargene gjør at det tiltrekker seg oppmerksomheten min og sprer glede. Jo mer man ser på bildet, jo mer oppdager man. Dette gjør at man aldri blir lei av det. Jeg liker at bildet er bygd opp ved en sterk blåfarge i bakgrunnen. Det første jeg tenkte da jeg så bildet var sirkus og klovner. Når jeg nå ser nøyere på det ser jeg en tristhet og ensomhet i bildet. Jeg ser en ulykkelig dame som ikke vet hvor hun er og som ikke ser meningen med livet. Jeg forestiller meg at hun kanskje har to personligheter. Blikket i det ene øyet utrykker en slags ondskap. Bildet gir meg rett og slett blandede følelser. Jeg synes det er litt skummelt, samtidig som grunnen til at jeg valgte dette bildet var at ved første øyekast så det ut som et ”gladbilde”. Det er interessant hvordan mennesker tolker bilder på hver sin måte, og hva slags tanker man får når man virkelig studerer bildet. Dette bildet var et utmerket eksempel på et bildet hvor man får et annet inntrykk enn førsteinntrykket når man studerer det nærmere. Jeg likte absolutt bildet, men jeg hadde ikke turt å hatt det på soverommet =)

" ord om å holde ut"

"Ord om å holde ut"

Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Min tolkning av diktet:
"Ord om å holde ut" er skrevet av Tore Elias Hoel, og er fra diktsamlingen "Å fange en hval", 1979. Jeg mener at diktet prøver å få frem at man ikke må gi opp, men ha tro på seg selv. Det sier også litt om språket og at språket er et verktøy for kommunikasjon over hele verden. Språket har en sterk kraft for menneskeheten. Det finnes mange ord om krig og elendighet, men ikke så mange ord om å holde ut og ikke gi opp. Virkemidlene i diktet er at det er kontraster og motsetninger. Tema er språkets kraft. Personlig synes jeg diktet var kort og greit og lett å forstå. Det er veldig bra skrevet og har et godt poeng. Det var oppsiktsvekkende og fikk meg til å tenke =)

vårterminen er snart i gang!

Under vårterminen i 3 klasse får vi selv velge to sjangere vi skal fokusere på. Disse to sjangerene får vi da skrive på tentamen. Dette her synes jeg virker som en bra ordning. Det gjør at man kan fokusere og skrive masse innenfor disse to sjangrene. Jeg har valgt artikkel og novelle. Dette er fordi vi mest sannsynlig for en av disse sjangrene på eksamen, og jeg liker disse sjangrene best. Egentlig ønsker jeg kåseri også, men det er liten sjanse at jeg får den type oppgave på eksamen. Som sagt synes jeg denne ordningen virker kjempe bra, og jeg gleder meg til å begynne det neste og avsluttende semesteret :)

Den norske språkstriden på 1800-tallet

Ukens blogglekse var å skrive om den norske språkstriden på 1800-tallet.

Det hele startet etter at Norge ble frigjort fra Danmark. Det var ingen som reagert på at dansk fortsatt var tale- og skriftmålet i Norge. I de første årene etter 1814 lignet norsk overklassekultur mest på en dansk provinskultur. Det var bare 10 % av alle nordmenn som ikke var bønder eller fiskere. De hadde ingen makt når det kom til politikk, og de hadde en forholdsvis ukjent kultur. De pratet bygdemål, og det var stort sett kun prester som kunne skrive og lese.

I 1830-årene, etter at romantikken kom, ble synet på folkekulturen endret. Det var ikke lenger overklassen som var nasjonen. Folket og folkekulturen ble satt i sentrum, og språket ble sett på som det fremste kjennemerket for nasjonen. Nasjonalromantikken fikk overklassen til å få interesse for norsk historie og talemål. Nå ville de derfor ha et eget skriftspråk. Noen viktige personer som hadde stor innvirkning på språkhistorien er Henrik Wergeland, Ivar Aasen og Knud Knudsen.

Wergeland mente at all dansk påvirkning skulle fjernes fra språket. Han tok i bruk en skrivemåte som var i strid med dansk rettskriving. Brukte f.eks norske ord som fjøs og gut i stedet for de danske Kostald og Dreng. Eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe fulgte Wergeland. Andre, som den kjente historikeren Peter Andreas Munch, ville lage et norsk skriftspråk med utgangspunkt i en dialekt.

Ivar Aasen ville at den nye norske staten måtte få en egen nasjonal kultur. Aasen begynte å bruke landsmålet i sin egen diktning. Han reiste i fire år fra Ørsta på Sunnmøre rundt i landet og samlet inn ord og grammatikkformer fra dialektene. Hensikten var å bruke det innsamlede materialet til å utvikle et norsk skriftspråk som skulle være mest mulig samlende og ligge så nær opp til gammelnorsk som mulig. Arbeidet resulterte i en grammatikk (1848) og en ordbok (1850).

Knud Knudsen la det ideologiske grunnlaget for utviklingen bort fra dansken. Han mente at den nye rettskrivingen burde være bygd på talemålet til den ”dannede klasse”. Han møtte sterk motstand, og fikk ikke gjennomslag for reformene sine før i 1862. Da kom den første rettskrivingsreformen.

Språkstriden stod mellom de som gradvis ville fornorske dansken og dem som ville skape ett nytt skriftspråk basert på en eller flere av dialektene våre. Det var ikke før slutten av 1800-tallet at språkforskerne våre fikk støtte fra politikerne og de fleste innså at det danske skriftspråket forsvant.

Det moderne prosjektet

Hei!

Bloggleksen denne gangen er å skrive om det moderne prosjektet. For at dere skal få en god oversikt velger jeg å skrive hva forskjellige viktige personer mente. Alle jeg har nevnt under er personer som har bidratt med ideer til det moderne prosjektet.

Hvem mente hva?

John Lock:
Empirisme: Han var en av dem som først formet ideene bak det moderne prosjektet, blant annet i sine arbeid hvor han tar opp de grunnleggende spørsmålene. Han var en filosof som mente at kunnskap må bygge på erfaring og sansing. Jean-Jacque Rousseau
Folkesuvernitetsprinsippet: Moderne grunnlover bygger på folkesuverenitetsprinsippet. Han mente at folket skulle ha mest makt, men han foreslår et samfunn der individuelle hensyn må vike for fellesskapet. Han mente også at allmennviljen skal sikre frihet til alle individer.

Voltaire
Deisme: Han anerkjente Gud som skaper, men ikke at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Deismen innebærer at ingen ting er forutbestemt, og menneskene har mer frihet til å styre verden og egne liv.

Denis Diderot: Han var redaktør av den første moderne encyklopedi. Gjennom 35 bind skrev han om mange liberale og progressive ideer. Hans mål var å ”forandre den tradisjonelle måten å tenke på”. Han skrev om kunnskap og holdninger til blant annet Voltaire og John Locke.

Ludvig Holberg: Ludvig Holberg brukte innholdet i fortellingene sine som på en indirekte måte var kritikk av det samfunnet han levde i. Han var kritisk til å pugge religiøse forklaringer på skolen som ikke var forståelige. Han mente at det var nyttigere fag man kunne lære.
Henrik Wergeland: Han var for religionsfrihet og toleranse, og jobbet for å få omgjort ”Jødeparagrafen” i Grunnloven. Han var en del av venstreromantikken, som ønsket frigjøring for både mennesker og nasjoner.

Charles Darwin:
Darwinisme: Anerkjent naturvitenskapsmann, og skrev blant annet ”Artenes opprinnelse”. Han er også kjent for sitt arbeid innefor systematikk, økologi og paleontologi.

Kilder:
http://www.spaceandmotion.com/Images/philosophy/john-locke.jpg
Spenn, s. 10-39
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin

russetiden!!!!!!!!!!!!!!!!

Hei!

Bloggleksen til i dag var å skrive om noe som interesserer og opptar meg om dagen. Det er ganske mye for øyeblikket, men russetiden gjør meg veldig gira!! Det er ikke lenge til 91-kullet er russ. Tiden flyr og det er masse å forberede. Jeg og 24 andre jenter fra Sandvika, Stabekk og Valler har kjøpt en buss som vi skal gjøre om til en russebuss. Vi skal bestemme dekknavn- et navn som bussen blir kjent gjennom før russetiden, konsept- et tema vi og bussen skal følge. Når vi har bestemt dekknavn og konsept skal det males, bygges, bestilles klær og lages sanger. Alt dette må holdes hemmelig fram til dagen selve russetiden begynner. Hvis noen røper konseptet på bussen får man bot. Dekknavnet er det eneste som ikke er hemmelig. For noen uker siden kom min buss ut med dekknavn. BOOM BOX 2010! Til dette dekknavnet har vi gensere, bukser, en logo, en såkalt dekknavn sang, pluss litt til. Det er med andre ord om å gjøre å gjøre bussen så kjent som mulig. Man gjør alt for litt PR. All PR er god PR. Det er noen busser som er slemme mot andre busser slik at de blir kjent på grunn av det. Ingen koselig måte å bli kjent på spør du meg, men folk vet i minste bussen du er på.

Russetiden er en tid som innebærer mye moro, men ekstremt mye penger. Det kommer selvfølgelig helt an på hva du legger i det, men er du på buss må du fort spytte ut 25.000 kr. Det er mye penger for 5 uker med moro. Det verste er at det er kjempe mange busser som overskrider denne pengesummen og kan bruke hundretusner av kroner. Det er som regel eikeli unger =)

Selv om russetiden innebærer mye penger så er det kjempe sosialt og du får mange nye venner. Selv ble jeg med på en buss hvor jeg ikke kjente halvparten. Nå er alle kjempe gode venner og har det dødskult sammen. Vi drar på hytteturer, byen, julebord og har jentekvelder sammen. Dette gjør at jeg ikke angrer på pengene som skal brukes.

Russetiden er sikkert litt oppskrytt og jeg har hørt at mange har angret på alle pengene de har brukt. Det oppstår også ofte problemer som for eksempel at man ikke har nok penger til bensin plutselig, at man bussen ikke er klar til bruk når russefeiringen begynner, eller at stereoanlegget blir ødelagt. Det kan også oppstå problemer etter russetiden som for eksempel at man ikke får solgt bussen. Det er masse som kan skje, men jeg er villig til å ta sjansen. Vi jobber for harde livet og gjør alt vi kan for å få til en super russetid.
Jeg er sikker på at det kommer til å bli kjempe bra:D

Til slutt vil jeg at dere skal høre på russesangen til BOOM BOX 2010, og se på filmen. Håper dere liker den =)

Å setje problem under debatt

I dag har vi fått til lekse og skrive kva for problem vi meiner litteraturen i vår samtid bør debattere.

Eg meiner litteraturen bør gjenspeile temaer og problemstillinger som opptek, og er viktig for folk flest. Det som gjer litteraturen levande er at den set problem under debatt. Hvis den ikkje blir sete under debatt tyder det på at den er i ferd med å miste si betydning.

Tema som bør debatteres i vår eiga samtid er masse. Vi har dei store globale tinga som: Innvandring, miljøproblemar, rasisme og likestilling. Til og med i 2009 er likestilling et viktig tema. Nokon andre tema er: psykiske plagar, einsemd, eldreomsorg, kjærleik etc. Disse tema ligg folk litt nærmare enn dei fyrste. Men alle tema er tema som litteraturen bør setje under debatt.

kilder:
spenn side 315.

siste innspurt av særemne

Høstferien er over og det er siste innspurt av særemne. Jeg har ikke kommet noe lengre enn det jeg hadde før høstferien. Jeg gleder meg til å bli ferdig med oppgaven og få levert den inn. Da slipper jeg å tenke mer på den. Den har hengt over alle i 3 klasse en veldig god stund nå tror jeg! Men siden lærerne på Sandvika videregående er så snille og forståelsesfulle får vi faktisk en hel fridag til å jobbe med oppgaven vår :D Det setter jeg pris på og jeg tror virkelig jeg trenger den dagen! Ellers ønsker jeg meg selv lykke til =)

fortsettelse særemne

Hei!
Nå er det snart høstferie og jeg gleder meg veldig!! MEN jeg reiser til Tyrkia så jeg får ikke jobbet noe med særemnet mitt. Heldiggvis har jeg nå kommet godt i gang og har skrevet omtrent 2 sider. Disse sidene er mest ”kladd”, men jeg føler jeg har funnet strukturen på oppgaven hvertfall. Forrige norsktime bestemte jeg meg for at jeg skal sammenligne Hary Hole med Varg Veum. Derfor leide jeg på onsdag 2 av Varg Veum filmene og så på. Det er utrolig bra filmer og det var gøy å sette seg ned etterpå å kunne skrive om Veum. Da var fortsatt spenningen fra filmen i blodet. Det blir litt stress og ikke kunne skrive på oppgaven i høstferien, men jeg får jobbe intens de dagene som er. Jeg tror dette kommer til å gå fint uansett :D

Link på traileren til Varg Veum filmene:
Varg Veum, Bitre blomster = http://www.youtube.com/watch?v=63Qce14ZZKg
Varg Veum, Falne engler = http://www.youtube.com/watch?v=VhPitQyW6qc&feature=related

Særemne i norsk

Jeg har nå begynt med min fordypningsoppgave i norsk. Vi fikk beskjed om at vi skulle ha en fordypningsoppgave første norsk fagdag. Vi har derfor hatt lang betenkningstid på hva vi vil skrive om. Oppgaven skal leveres onsdag etter høstferien og vi skal skrive 3 sider. Hittil har jeg hatt vanskeligheter med å velge tema og problemstilling. Fra starten av visste jeg at jeg ville skrive om Jo Nesbø. Problemet har bare vært å finne et tema ”innenfor” Jo Nesbø. Heldigvis har jeg nå endelig funnet ut at jeg vil skrive om karakteren Hary Hole. Det er en figur Jo Nesbø skriver om i en serie av bøker. Han er hovedpersonen i hittil syv bøker: Flaggermusmannen, Kakerlakkene, Rødstrupe, Sorgenfri, Marekors, Frelseren og Snømannen. Han er en såkalt ” anti-helt” og bøkene er kjempe spennende. Grunnen til at velger nettopp dette temaet er at jeg har lest Flaggermusmannen, Kakerlakkene og Rødstrupe, og synes de er veldig bra.
Hittil har jeg bare skrevet litt om forfatteren Jo Nesbø, men jeg gleder meg til å sette meg inn i bøkene igjen og skrive om Hary Hole. Dette kan bli en morsom og interessant oppgave tror jeg 

Litt om blogging

Personlig så er jeg som sagt ikke så glad i blogging, så i dette innlegget kommer jeg til å skrive generelt om positive og negative ting med det.
Jeg skjønner hvorfor lærerne vil at vi skal skrive blogg. Elevene får mulighet til å skrive korte innlegg som de kanskje ikke tar så høytidlig fordi de ikke ”leveres” inn og får karakter. Det er bra for jo oftere en skriver, jo bedre blir man. Man har ganske frie tøyler på tema synes jeg. Det er veldig greit og du kan selv bestemme lengde. Læreren får heller ikke så mye å ”rette”. De leser bare igjennom og får et innblikk i hvordan eleven skriver og gir oss en kommentar. Det som har vært gøy hittil med bloggen er at norsk læreren min faktisk har gitt meg en tilbakemelding på det jeg har skrevet. Det setter jeg pris på for da vet jeg at jeg ikke skriver forgjeves. Samtidig føler jeg da et større press på å skrive en bra tekst. Det er jo tross alt norsk LÆREREN som ser på det jeg skriver. Norsk læreren min i 1 klasse tror jeg ikke engang sjekket bloggen min en gang i løpet av året. Da følte jeg at det ikke var noe vits og skrive, og blogging var bare noe vi skulle gjøre for å ha noe å gjøre. Jeg ser jo at det er for min egen del man skriver blogg, men det er ikke alltid like lett å tenke at man har ansvar for egen læring. Hvertfall ikke for meg, så det at læreren leser det skriver er gøy.

Jeg er veldig glad for at vi ikke får kommentarer fra folk utenom skolen. Jeg synes det er veldig greit at norsk læreren min leser det jeg skriver, men ikke andre jeg ikke kjenner. Hvertfall ikke hvis de skal kommentere.

Jeg synes bloggen skal være obligatorisk og litt tellende på norsk karakteren. Jeg synes ikke at man skal få karakter på alle tekstene man skriver, men tilbakemeldinger på om det er under middels, middels eller over middels. Men det viktigste er at læreren ser at alle leverer og gjør en liten innsats på bloggen sin uansett om man liker det eller ei.

Matt 18.20

Matt 18.20, av Tor Åge Bringsværd.

Matt 18.20 er ei novelle som handlar om at det kjem ein svart mann inn i ei kirkje under ein gudstjeneste. Menneska i salen blir heilt sjokkerte når dei sjår denne svarte mannen. Dei blir fort provoserte. Den svarte mannen berre står der og verken seier eller gjer noko som helst. Det oppstår fort mykkje styr og kirketjenaren må ha hjelp frå fleire menn i salen for å få han ut. Dei slår og dytter mannen og behandlar han som om han skulle vere ei sko. Politiet kjem etterkvart opp, og det heile endar med at han fær dødsstraff.

Novella begynner rett på handlinga, altså ”in medias res”. Den blir fortalt i 3 person, og har ein refarerande synsvinkel. Forfattaren brukar handlingsreferat og replikkar fordi det er han som sjår alt som hendar. Novella startar fort med å byggje seg opp mot eit klimaks. Høydepunktet er kven kyrkjetjenaren og to menn kastar den svarte mannen ut av kyrkja. Novella si vendepunkt er da bøddelen snakkar med kona si etter henrettelsen. Denne konversasjonen gjer at det går opp for lesaren kvem det eigentleg var som kom til kirkja den dagen. Novella si slutt endte overraskande. Dette er eit kjennetegn på noveller.

Temaet i denne novella vil eg seie er kordan kristne hadde takla det hvis Jesus hadde kome tilbake til jorda og var ein neger.

Første gong eg las denne novella gjorde den veldig inntrykk på meg. Eg syntest den var godt skrive og handlinga var spennandes. Det er ei frykteleg tragisk novelle og eg kjende eg ble sinna inni meg da eg leste den. Eg kjende at eg også blei pinleg berørt over at menneska kan oppføre seg på den måten. Den er forholdsvis realistisk, men eg tror ikkje denne svarte mannen hadde fått dødsstraff i virkelegheiten.

Hei alle sammen =)
Dette blir mitt første innlegg på denne nye bloggen min. Egentlig er jeg ikke så veldig glad i det med blogg selv, men siden vi skal ha det på skolen så må jeg skrive litt allikevel. Jeg kan jo begynne med å skrive litt om sommerferien min. Jeg har hatt en super ferie. Jeg var nemlig i Hellas med seks venninner. Vi var der i 12 dager, og det var de beste 12 dagene i hele mitt liv! Vi hadde det utrolig gøy hele tiden og opplevde masse. Det eneste som var kjipt var at hele gjengen fikk svineinfluensa, men det gikk bra. Jeg anbefaler alle å dra på en sånn tur :D

Ved siden av meg sitter Marthe. Hun er helt i mot blogging, og siden jeg er litt i mot det selv, prøver vi å se på de positive tingene ved det sammen. Akkurat nå kommer vi ikke på noen, med det får vi håpe endrer seg med tiden.