"Seated woman with wrist watch"

Jeg valgte dette bildet fordi det er malt av Pablo Picasso og det er han jeg forbinner med modernismen. Et bilde jeg med en gang forbinner med Picasso er Pikene fra Avignon (1907). Jeg valgte å ikke skrive om dette bildet fordi jeg antar at det er det mange andre som har gjort. I tillegg synes jeg dette bildet her er mye mer interessant og morsomt. Det heter Seated Woman with Wrist Watch, og ble malt i 1932. det gjorde meg glad samtidig som det er trist fordi ansiktet er trist. Fargene gjør at det tiltrekker seg oppmerksomheten min og sprer glede. Jo mer man ser på bildet, jo mer oppdager man. Dette gjør at man aldri blir lei av det. Jeg liker at bildet er bygd opp ved en sterk blåfarge i bakgrunnen. Det første jeg tenkte da jeg så bildet var sirkus og klovner. Når jeg nå ser nøyere på det ser jeg en tristhet og ensomhet i bildet. Jeg ser en ulykkelig dame som ikke vet hvor hun er og som ikke ser meningen med livet. Jeg forestiller meg at hun kanskje har to personligheter. Blikket i det ene øyet utrykker en slags ondskap. Bildet gir meg rett og slett blandede følelser. Jeg synes det er litt skummelt, samtidig som grunnen til at jeg valgte dette bildet var at ved første øyekast så det ut som et ”gladbilde”. Det er interessant hvordan mennesker tolker bilder på hver sin måte, og hva slags tanker man får når man virkelig studerer bildet. Dette bildet var et utmerket eksempel på et bildet hvor man får et annet inntrykk enn førsteinntrykket når man studerer det nærmere. Jeg likte absolutt bildet, men jeg hadde ikke turt å hatt det på soverommet =)