Litt om blogging

Personlig så er jeg som sagt ikke så glad i blogging, så i dette innlegget kommer jeg til å skrive generelt om positive og negative ting med det.
Jeg skjønner hvorfor lærerne vil at vi skal skrive blogg. Elevene får mulighet til å skrive korte innlegg som de kanskje ikke tar så høytidlig fordi de ikke ”leveres” inn og får karakter. Det er bra for jo oftere en skriver, jo bedre blir man. Man har ganske frie tøyler på tema synes jeg. Det er veldig greit og du kan selv bestemme lengde. Læreren får heller ikke så mye å ”rette”. De leser bare igjennom og får et innblikk i hvordan eleven skriver og gir oss en kommentar. Det som har vært gøy hittil med bloggen er at norsk læreren min faktisk har gitt meg en tilbakemelding på det jeg har skrevet. Det setter jeg pris på for da vet jeg at jeg ikke skriver forgjeves. Samtidig føler jeg da et større press på å skrive en bra tekst. Det er jo tross alt norsk LÆREREN som ser på det jeg skriver. Norsk læreren min i 1 klasse tror jeg ikke engang sjekket bloggen min en gang i løpet av året. Da følte jeg at det ikke var noe vits og skrive, og blogging var bare noe vi skulle gjøre for å ha noe å gjøre. Jeg ser jo at det er for min egen del man skriver blogg, men det er ikke alltid like lett å tenke at man har ansvar for egen læring. Hvertfall ikke for meg, så det at læreren leser det skriver er gøy.

Jeg er veldig glad for at vi ikke får kommentarer fra folk utenom skolen. Jeg synes det er veldig greit at norsk læreren min leser det jeg skriver, men ikke andre jeg ikke kjenner. Hvertfall ikke hvis de skal kommentere.

Jeg synes bloggen skal være obligatorisk og litt tellende på norsk karakteren. Jeg synes ikke at man skal få karakter på alle tekstene man skriver, men tilbakemeldinger på om det er under middels, middels eller over middels. Men det viktigste er at læreren ser at alle leverer og gjør en liten innsats på bloggen sin uansett om man liker det eller ei.